Geitrams, er en flerårig plante som vanligvis blir 1 meter høy men kan bli opptil 2 meter høy. Geitrams er vanlig i hele landet, helt opp til snaufjellet. Den blomstrer i juli og august, med store rosa blomster i en lang klase.
Antall frø pr. plante er i gjennomsnitt 20 000 men den kan produsere opp til 80 000 frø. Frøene har en krans av ullhår som gjør at de kan spres med vinden over store avstander. Geitrams har en krypende rotstokk som forgreiner seg. Planten er robust, glatt og har spredte, lansettformede, svakt tannete blad, med en nerve langsmed kanten på begge sider. Blomstene sitter i en langstrakt, avsmalnende klase. Hver blomst er 20-30 mm stor og har fiolett eller rosa-purpur farge. Hvite eller svært lyse blomster forekommer ofte
 |
Blomstene til geitrams er først hannlige. Støvbærerne åpner seg og avgir pollen lenge før arret er modent. Fordi de nederste blomstene springer ut først, vil de nederste være i hunnlig stadium mens de øverste befinner seg i hannlig. Når humler og bier lander på geitrams begynner de alltid nederst på jakten etter nektar, mens de ender øverst. Før de flyr til neste plante har de fått med seg pollen fra de øverste blomstene, som de overfører til de nederste blomstene på en annen plante. På den måten sikres fremmedpollinering. |
Foto 27.06.2010 : Anja
 |
Geitrams liker lys og er en nitratkrevende plante som utvikler seg best på næringsrike og åpne vokseplasser med lett sand- eller morenejord. Den trives også godt på myrjord. Den har svært god spredningsevne og kan dukke opp hvor som helst. Geitrams er særlig vanlig i veikanter, jernbanekanter og på hogstflater, men finnes også i åpen, næringsrik skog og skogkanter, på steinrøyer, skrotemark og kantvegetasjon i jordbrukslandskap og tett-bebyggelse. Den opptrer ofte som pionerart på brannflater og bålplasser (Det vil si at den er blant de første plantearter som etablerer seg på brannflaten). |
Foto 27.06.2010 : Anja
