Fra ull til produkt
Jeg lærte meg å spinne på håndtein, men fikk fort lyst til å prøve å spinne på rokk. Jeg ønsket ikke å investere mye på den første rokken ettersom jeg ikke følte meg trygg på om jeg ville like det eller kanskje jeg ikke fikk det til. Jeg ventet derfor tålmodig til det dukket opp en brukt rokk i min kommune som jeg kunne kjøpe for en mindre penge. Jeg måtte uheldigvis inn i en budrunde, men fikk den for 800,-.
Jeg ante ingenting om rokken, men jeg så at den manglet en spole og pinnene til å holde spolene når man skal tvinne 2 tråder sammen. Den så ellers ganske ny ut og i grei tilstand. Hjulet så rett og fint ut så jeg tok det egentlig for gitt at rokken fungerte som den skal. Den har en utveksling på 1:10,5.
Utfordringen var større enn tenkt, jeg fikk ikke til å spinne. Uansett hva jeg justerte på gikk det bare ikke å spinne. Jeg tenkte at: nei, dette får jeg ikke til å lære meg. Rokken ble stående ett par måneder, jeg gikk tilbake til håndtein min mens jeg sendte rokken noen undrende blikk.
Til jeg en dag bestemte meg for å prøve på nytt og tenke litt annerledes: Kan det rett å slett være noe med rokken som gjør at jeg ikke får dette til. Problemet besto jo stort sett i at drivsnoren hoppet av hele tiden. Jeg tok en ny titt på forholdet mellom trinse og hjul, det ser ut at de står riktig ovenfor hverandre. Hvorfor hopper da drivsnoren av hele tiden, to tråkk så er den av!!!
Jeg kikker litt ekstra på rokkemor, jo, den virker litt slarkete. Har det noe å si skal tru?
For å midlertidig avhjelpe mot slarken kiler jeg fast en barkbit mellom jomfrutreet og rosetten. Sikter og sjekker at alt ser riktig ut og så prøver vi. JAAAAA……for en glede, rokkesnor holder seg på i begge retningene.
Foto: Anja HS Hansen
Nå kan jeg starte å lære meg å spinne på rokk.
Jeg har fremdeles ikke løst denne skavanken, så snoren hopper fremdeles av innimellom. Men jeg har funnet feilen. Jeg sliter også litt med at spolen plutselig drar eller snurrer for seg selv og stopper eller setter fart i inndragningen. Det er jo å en ting som gjør at det er vanskelig å holde jevn tvinn og tykkelse på garnet. Hvorfor vet jeg ikke. Jeg har ikke dette problemet på den nyere rokken min eller Mimmi rokken.
Jeg har en plan om å ta delene fra hverandre for å pusse den litt opp å se om det hjelper. Men det er godt mulig at den bare er sliten og at treverket har «slått seg» mer enn jeg klarer å oppfatte med det blotte øyet.
I alle fall så har dette lært meg mye om rokk og spinning.
Når nå rokken fungerer innimellom startet jeg å fundere på om den hadde et navn, hvem har laget den, hvor gammel er den og er det mulig å finne reservedeler til den. Jeg gjorde mange søk på nettsider, men uten resultat. En dag kom jeg tilfeldigvis over en rokk på Finn.no som skulle selges, helt maken til den jeg har. Selgeren hadde full kontroll på hva den het og kunne fortelle at dette er en Fjørstad rokk. Da ble det mye lettere å prøve å spore den til hvor i landet den er produsert. Jeg fant til å med en bok som omhandlet Fjørstad rokken. Forfatteren Kjersti Alfhild Fjørstad skrev denne boken i 2012 til sine etterkommere i håp om at dem ville ta arven videre.
Denne boken fant jeg på digital biblioteket og bestilte den for låning hit til Kirkenes bibliotek. Noe så spennende. Jeg tror ikke det finnes noen annen rokk som har en slik arvebok på trykk for vanlige folk å få tak i. Her står alt om rokken, til å med navne betegnelse på 200 deler samt beskrivelse på hvordan sette dette sammen.
Boken forteller om Rokkemaker Lars L. Fjørstad 1890-1972 som var arvtager av «Lassegården» på Fjørstad, Stranda i Sunnmøre. Han drev serieproduksjon sammen med sønnen Øystein Fjørstad (f. 1935). Så er der en Lars Fjørstad til som jeg tror er Sønnen til Øystein. Det gikk litt i tull oppi hodet mitt når det gjelder slekstslinjene her.
Boken forteller om en Lars Fjørstad som i 1973 laget en rokk til daværende kronprins Harald. Det var i forbindelse med NM i alpint på Stranda (Sunnmøre). Kronprins Harald fikk en utgave med utskjæringer på brystplatene og denne typen ble kalt «stasrokken». Rokken står nå i Kongens museum.
Forfatteren fant 2200 kvitteringer på salg av rokken. Men hun tenker der kanskje er flere rokker i Sunnmøre som kanskje ikke ble registrert i registrene. Fjørstad hadde produksjon fra 1928-1964. Det ble produsert flest i 1940 årene.
En rokk kunne koste fra 28 kr til 35 kr i 1920 årene. I 1940 kostet de fra 37 – 54 kr.
Dersom man skulle ha utskjæringer kostet dette 10 kroner ekstra. I 1962 kostet en rokk 140 kr.
Forfatteren fant også bestillinger, derav mange artige brev. Blant annet en bestilling fra Bodø der mannen som skrev brevet etterlyste en kvalitets rokk fordi nå hadde fruen i huset slitt ut to rokker og han ville nå sikre seg at han fikk en tredje rokk som kunne vare lenge.
22 av disse 2200 rokkene ble sendt til Sør-Varanger i etterkrigsårene da det ble mangel på klær og man måtte spinne tråden selv både for strikking og veving for å lage stoff til å sy klær av.
Min rokk er en av disse 22. Hvor mange som ensa er i bruk her. vet jeg ikke.
Kilde: Fjørstadrokken av Kjersti Alfhild Fjørstad, 2012.
Foto og video: Anja HS Hansen